Partiet var hverken sosialistisk eller borgerlig, men hadde samme type velgere som DNA.
Fra sekstitallet har KrF vært regnet som et klart borgerlig parti, blant annet fordi det slåss hardt for privatskoler og private organisasjoner.
De store politiske spørsmål, som hvordan staten får penger og skattebetalernes penger brukes, har aldri vært så viktige for KrF som kulturspørsmål. Derfor har noen av partiets tillitsvalgte vært nokså radikale, mens andre har vært temmelig konservative. De fleste i partiet var imot EU, men noen var for. Etter EU-avstemningen i 1972, ble KrF-mannen Lars Korvald statsminister, noe han var til valget ett år senere.
I dag ønsker KrF å fremstille seg selv som et parti som bygger bro mellom andre partier, og som slåss for samarbeid.
